PJO
Omega
Jeg begynte å skrive i den Den stora paketöppningstråden, men det skled det fullstendig ut siden jeg tydeligvis ikke var i stand til å sette punktum, så det får bli en egen tråd i stedet for. Og en liten advarsel om mye halvdårlige bilder er på sin plass.
Jeg hadde lenge tenkt tanken på å anskaffe meg en Myrsky fra S.U.F. Helsinki, men spørsmålet man har stilt seg er om man trenger en klokke til på 42 mm? Vel, skal man trekke det litt videre er spørsmålet strengt tatt om man trenger en klokke til? Siden det er her på Klocksnack at disse spørsmålene blir spurt, blir svarene heldigvis et rungende «JA» på begge spørsmålene. Men jeg valgte uansett å sitte på gjerdet inntil videre som mange annen tvilere, som man f.eks kan finne eksempler på i tråden Den fega klocktråden - för oss som inte släppt sargen.
En fin ting ved å sitte på gjerdet er at det i mellomtiden stadig kommer nye klokkemodeller fra de aller fleste av verdens klokkeprodusenter, og en vakker dag nå i november – vel, strengt tatt var det en grå og regntung møkkadag av klasse, men sånn i ettertid godt hjulpet av solide doser med nostalgi var det helt klart en vakker dag – fant jeg ut at 180 hadde blitt presentert for de store massen. Siden jeg likte det jeg så, og størrelsen er sympatiske 38,7 mm, ble det til at jeg senere den samme vakre novemberdagen la inn en bestilling. Og for den som lurer kommer modellnavnet fra «00180 Helsinki» som er postnummeret tilknyttet adressen til S.U.F. Helsinki.
Var mye greier som fulgte med. T-skjorte, skryteavis og en del klistremerker, i tillegg til en klokketaske.
Så kan man spørre seg om hvorfor de ble en klokke fra S.U.F. Helsinki i stedet for f.eks fra en på alle måter anerkjent masseprodusent, eller en av de andre kjente og anerkjente volumprodusentene som det finnes ganske mange av? Mulig det kommer kjøp fra noen av disse etter hvert, men for tiden synes jeg det er veldig trivelig å kjøpe klokker fra de litt mindre produsentene. Jeg sluttet å bruke klokke (husker ikke merket, men det var en quartzgreie med visere som også hadde alarm og timer) da jeg fikk min første mobiltelefon på 90-tallet, men da jeg i sin tid fikk min første smarttelefon var min første tanke at jeg trengte en klokke. Jeg så ikke den komme, men etter en del orientering i klokkejungelen ble det en Ludwig, og siden Nomos den gang ikke var representert i Norge stakk jeg en vakker sommerdag (den var faktisk vakker med skyfri himmel og det hele) innom Franks Ur og dro kortet. Etter det har det blitt klokker fra bl.a Tourby og Dornblüth & Sohn (2 stykker). Sistnevnte produserer etter sigende 150-180 klokker i året, noe den tidligere nevnte anerkjente masseprodusenten klarer å produsere i løpet av ikke så alt for mange minutter. S.U.F. Helsinki produserer visstnok drøye 80 klokker i året, noe som mildt sagt ikke er med på å drukne verden i klokker, og jeg synes det er kult at jeg kan kjøpe en klokke jeg virkelig liker fra en liten produsent som leverer kvalitet til en hyggelig pris. En eller annen gang kommer jeg kanskje til å ryke på en klokke fra en eller annen mindre produsent som opererer i en helt annen pris- og kvalitetsliga, som f.eks Grönefeld, men jeg tillater meg å tvile. Og jeg kommer helt klart til å kjøpe klokker fra større produsenter også siden jeg har flere alternativer på blokka. Men nå avsporer jeg helt, for det er 180 og S.U.F. Helsinki som gjelder i dag.
Jeg må innrømme at jeg er en enkel fyr som har det med å like når noe er gjort enkelt. Kaasa er veldig enkel og grei, men det er svært bra laget med en tiltalende design. Krona er i mine øyne veldig vellykket. Den er på ingen måte for stor og klumpete, og den er veldig gripevennlig noe som er veldig greit hvis man vil trekke klokka i gang, eller stille tid og dato.
Jeg regner med at det er en og annen som er interessert i spesifikasjonene på klokka, så de sakser jeg frekt og freidg fra hjemmesidene til S.U.F. Helsinki:
Movement
Soprod A10 Calibre, 11.5 lines, 28800 mph (4 Hz)
Mechanical Automatic windingHours, Minutes, Seconds (Ser ut til at man har glemt å nevne dato.)
25 jewels
42 Hours power reserve
Rhodium plated, Perlage Finishing
Case
Stainless Steel (SUPRA 316L/4435), 38.7 mm in diameter, 8.9 mm in thickness
Water-resistant to 10 ATM
Lug to lug width: 46.4 mm
Dial
Painted with Superluminova indexes, Matt Finished (Rhodium), Sun Ray Finished
Steel hands with Superluminova
Strap
Leather in various colours
Stainless steel pin buckle
Grassbay strap (laget av Erika’s originals)
Width: 20 mm
De som er i stand til å se gjennom metall vil se ett stykk Soprod A10 fra Festinagruppen. som tikker i vei. Vi andre får nøye oss med å beskue et stykke med feiende flott finsk stål og konstatere at jeg har blitt tilgodesett med nummer 7/50.
S.U.F. Helsinki skryter av å bruke en god del finske råvarer i produksjonen av 180. Jeg sakser fra presentasjonen: «Its high-grade stainless-steel case is machined from domestically forged metal, impregnated with chrome mined near the coast. The straps’ leather even comes from Nordic Elk.”. Det jeg faktisk lurer på i denne sammenheng er om jernmalmen også kommer fra Finland, eller om man f.eks har gått over Bottenvika etter vann og kjøpt jernmalmen fra LKAB. (Ja, jeg vet at Kiruna ligger nord for Bottenvika, men det var i denne sammenheng morsommere å henvise til det å gå over bekken etter vann. En smule forvirrende er det at Bottenvika (norsk) er Bottniska viken (svensk), og at Bottenviken (svensk) ikke har et eget navn på norsk.) Uansett, stålet i Vetehinen kommer visst fra Outokompu, og det vil være rart om ikke stålet til 180 kommer fra samme sted.
Da det gjelder fasteanordninger for håndleddet fulgte det med både en lærreim laget av elg, som for øvrig er utrolig myk og god, samt noe de kaller for Grassbay strap som rett og slett er en spesialvariant av Erika's Originals MN™ Strap der man har fått postnummeret preget på reima – 00180 Hki – bortsett fra på den svarte varianten. Nå er ikke denne reima laget spesielt for 180, men postnummeret er uansett en veldig kul detalj. En litt mindre kul detalj i denne sammenheng er at det var den svarte jeg ble tilgodesett med, så uansett hvor bra den sorte passer til klokka føler jeg at jeg har gått glipp av en kul greie.
Til slutt noen bilder med klokka tatt ute i solskinnet. (Prøv gjerne å ignorere det faktum at klokka på noen av bildene over viser noen minutter senere på dagen.)
Adressen min hadde jeg allerede fjernet. Adressen du ser er S.U.F. sin. Burde den fjernes selv om den er offentlig?Grattis, cool! Raderade fotot där man ser din adress av säkerhetsskäl.
Jeg hadde lenge tenkt tanken på å anskaffe meg en Myrsky fra S.U.F. Helsinki, men spørsmålet man har stilt seg er om man trenger en klokke til på 42 mm? Vel, skal man trekke det litt videre er spørsmålet strengt tatt om man trenger en klokke til? Siden det er her på Klocksnack at disse spørsmålene blir spurt, blir svarene heldigvis et rungende «JA» på begge spørsmålene. Men jeg valgte uansett å sitte på gjerdet inntil videre som mange annen tvilere, som man f.eks kan finne eksempler på i tråden Den fega klocktråden - för oss som inte släppt sargen.
En fin ting ved å sitte på gjerdet er at det i mellomtiden stadig kommer nye klokkemodeller fra de aller fleste av verdens klokkeprodusenter, og en vakker dag nå i november – vel, strengt tatt var det en grå og regntung møkkadag av klasse, men sånn i ettertid godt hjulpet av solide doser med nostalgi var det helt klart en vakker dag – fant jeg ut at 180 hadde blitt presentert for de store massen. Siden jeg likte det jeg så, og størrelsen er sympatiske 38,7 mm, ble det til at jeg senere den samme vakre novemberdagen la inn en bestilling. Og for den som lurer kommer modellnavnet fra «00180 Helsinki» som er postnummeret tilknyttet adressen til S.U.F. Helsinki.
Var mye greier som fulgte med. T-skjorte, skryteavis og en del klistremerker, i tillegg til en klokketaske.
Så kan man spørre seg om hvorfor de ble en klokke fra S.U.F. Helsinki i stedet for f.eks fra en på alle måter anerkjent masseprodusent, eller en av de andre kjente og anerkjente volumprodusentene som det finnes ganske mange av? Mulig det kommer kjøp fra noen av disse etter hvert, men for tiden synes jeg det er veldig trivelig å kjøpe klokker fra de litt mindre produsentene. Jeg sluttet å bruke klokke (husker ikke merket, men det var en quartzgreie med visere som også hadde alarm og timer) da jeg fikk min første mobiltelefon på 90-tallet, men da jeg i sin tid fikk min første smarttelefon var min første tanke at jeg trengte en klokke. Jeg så ikke den komme, men etter en del orientering i klokkejungelen ble det en Ludwig, og siden Nomos den gang ikke var representert i Norge stakk jeg en vakker sommerdag (den var faktisk vakker med skyfri himmel og det hele) innom Franks Ur og dro kortet. Etter det har det blitt klokker fra bl.a Tourby og Dornblüth & Sohn (2 stykker). Sistnevnte produserer etter sigende 150-180 klokker i året, noe den tidligere nevnte anerkjente masseprodusenten klarer å produsere i løpet av ikke så alt for mange minutter. S.U.F. Helsinki produserer visstnok drøye 80 klokker i året, noe som mildt sagt ikke er med på å drukne verden i klokker, og jeg synes det er kult at jeg kan kjøpe en klokke jeg virkelig liker fra en liten produsent som leverer kvalitet til en hyggelig pris. En eller annen gang kommer jeg kanskje til å ryke på en klokke fra en eller annen mindre produsent som opererer i en helt annen pris- og kvalitetsliga, som f.eks Grönefeld, men jeg tillater meg å tvile. Og jeg kommer helt klart til å kjøpe klokker fra større produsenter også siden jeg har flere alternativer på blokka. Men nå avsporer jeg helt, for det er 180 og S.U.F. Helsinki som gjelder i dag.
Jeg må innrømme at jeg er en enkel fyr som har det med å like når noe er gjort enkelt. Kaasa er veldig enkel og grei, men det er svært bra laget med en tiltalende design. Krona er i mine øyne veldig vellykket. Den er på ingen måte for stor og klumpete, og den er veldig gripevennlig noe som er veldig greit hvis man vil trekke klokka i gang, eller stille tid og dato.
Jeg regner med at det er en og annen som er interessert i spesifikasjonene på klokka, så de sakser jeg frekt og freidg fra hjemmesidene til S.U.F. Helsinki:
Movement
Soprod A10 Calibre, 11.5 lines, 28800 mph (4 Hz)
Mechanical Automatic windingHours, Minutes, Seconds (Ser ut til at man har glemt å nevne dato.)
25 jewels
42 Hours power reserve
Rhodium plated, Perlage Finishing
Case
Stainless Steel (SUPRA 316L/4435), 38.7 mm in diameter, 8.9 mm in thickness
Water-resistant to 10 ATM
Lug to lug width: 46.4 mm
Dial
Painted with Superluminova indexes, Matt Finished (Rhodium), Sun Ray Finished
Steel hands with Superluminova
Strap
Leather in various colours
Stainless steel pin buckle
Grassbay strap (laget av Erika’s originals)
Width: 20 mm
De som er i stand til å se gjennom metall vil se ett stykk Soprod A10 fra Festinagruppen. som tikker i vei. Vi andre får nøye oss med å beskue et stykke med feiende flott finsk stål og konstatere at jeg har blitt tilgodesett med nummer 7/50.
S.U.F. Helsinki skryter av å bruke en god del finske råvarer i produksjonen av 180. Jeg sakser fra presentasjonen: «Its high-grade stainless-steel case is machined from domestically forged metal, impregnated with chrome mined near the coast. The straps’ leather even comes from Nordic Elk.”. Det jeg faktisk lurer på i denne sammenheng er om jernmalmen også kommer fra Finland, eller om man f.eks har gått over Bottenvika etter vann og kjøpt jernmalmen fra LKAB. (Ja, jeg vet at Kiruna ligger nord for Bottenvika, men det var i denne sammenheng morsommere å henvise til det å gå over bekken etter vann. En smule forvirrende er det at Bottenvika (norsk) er Bottniska viken (svensk), og at Bottenviken (svensk) ikke har et eget navn på norsk.) Uansett, stålet i Vetehinen kommer visst fra Outokompu, og det vil være rart om ikke stålet til 180 kommer fra samme sted.
Da det gjelder fasteanordninger for håndleddet fulgte det med både en lærreim laget av elg, som for øvrig er utrolig myk og god, samt noe de kaller for Grassbay strap som rett og slett er en spesialvariant av Erika's Originals MN™ Strap der man har fått postnummeret preget på reima – 00180 Hki – bortsett fra på den svarte varianten. Nå er ikke denne reima laget spesielt for 180, men postnummeret er uansett en veldig kul detalj. En litt mindre kul detalj i denne sammenheng er at det var den svarte jeg ble tilgodesett med, så uansett hvor bra den sorte passer til klokka føler jeg at jeg har gått glipp av en kul greie.
Til slutt noen bilder med klokka tatt ute i solskinnet. (Prøv gjerne å ignorere det faktum at klokka på noen av bildene over viser noen minutter senere på dagen.)
Senast ändrad:
![IMG_E1175[1].JPG](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='3113' height='811' viewBox%3D'0 0 3113 811'%2F%3E "IMG_E1175[1].JPG")
![IMG_E1177[1].JPG](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='1832' height='2160' viewBox%3D'0 0 1832 2160'%2F%3E "IMG_E1177[1].JPG")
